Ungdommers digitale hverdag – temakvelden oppsummert 

Hvordan kan vi voksne være en ressurs for ungdommen i møtet med ny teknologi? Når går KI fra å tilføre noe ekstra til å bli fordummende? Når går teknologi utover de mellommenneskelige møtene?

Av Emilie Marie Løddesøl, formidler ved Brageteatret, Publisert 18.12.2025

Dette var noen av spørsmålene som ble diskutert da Brageteatret og DKS i Drammen inviterte foresatte på ungdomskolen til temakveld.

I panelet satt teknologi-ekspert Torgeir Waterhouse, ungdomsskolelærer Lizelle Lam-Haugland og skuespillerne Erlend R. Vikhagen og Håkon T. Nielsen. Samtalen ble ledet av Brageteatrets formidler Emilie Marie Løddesøl.  Foto: Brageteatret

Vi har samlet foresatte fra Drammens ungdomsskoler til temakveld i Bragesalen en onsdagskveld i november. Foreldrene virker spente på hva de har i vente. Kanskje har noen hørt fra ungdommen sin hva de skal se, eller kanskje vet de bare hva som sto i invitasjonen; at dette er en forestilling barnet deres også skal se. Kvelden starter med en visning av «iSak», og deretter en panelsamtale med mulighet for spørsmål og refleksjon fra salen.

Hvordan kan vi voksne være en ressurs for ungdommen i møtet med ny teknologi?

I en verden preget av mange stemmer som roper høyt og mye om mer eller mindre såkalt “skjermbruk” er det lett å bli forvirret. Er det alltid den som roper høyest som har størst kunnskap om hva som er riktig? Riktig for hvem? Og hvordan skal man forholde seg til den nye digitale hverdagen som voksen når man ikke selv har vokst opp med skjermen som følgesvenn? Som voksen er det enkelt å avfeie det hele og ønske seg tilbake til en tid der alt var enklere, men er vi da den ressursen nye generasjoner trenger at vi er? 

Torgeir Waterhouse har tidligere jobbet i IKT-Norge og Forbrukerrådet, han har vært med på å starte «Lær Kidsa Koding» og selskapet Otte som jobber med rådgivning innen strategi, teknologi, myndighetsarbeid, digital sikkerhet og personvern. I 2025 ga han sammen med Elisabeth Palmgren ut boken «Logg på!» – en kronikksamling med 56 kronikker fra 77 elever, foreldre, lærere og andre eksperter for å forstå debatten om teknologi, læring og utdanning.  Hans mål er å fjerne støy ved å bringe mer kunnskap inn i debatten:

– Vi må forstå hvilken posisjon teknologibruken har i folks liv. Hvis vi skal redusere den, eller vri den i en eller annen retning, må vi i det minste starte med å forstå hva det handler om, hvorfor det er i bruk og hva det brukes til. 

Det handler ikke om å gjøre alt digitalt eller å fjerne bøker og møtet mellom mennesker, men om å sette seg inn i det skjermen kan bidra med.

Torgeir trekker frem et eksempel om en nyhetsreportasje der en voksen indignert går rundt i et klasserom med et kamera på slep og peker på barn som sitter med hodetelefoner og hvert sitt nettbrett. Reporteren snakker om at det er fremmedgjørende, umenneskelig og upersonlig. Det reportasjen ikke sier noe om er at dette er en av de bedre lese-lærings-situasjonene som finnes. Elevene leser teksten samtidig som de hører det de leser, i tillegg hjelper skjermen og øreklokkene dem med å holde konsentrasjonen, så de slipper å bli forstyrret av hverandre. Hvert nettbrett kan også gi spesialtilpasset opplæring til hver enkelt elev uten at noen stikker seg ut for å være på et annet lese-nivå enn de andre. Metoden er ikke bare god pedagogisk, men også inkluderende, i følge Torgeir. 

– Når det kastes teknologi ut av skolen så er det mange barn med leseutfordringer som får en dårligere leseopplæring, forteller Torgeir. Vi må slutte med panikkarta følelsesdrevne konklusjoner basert på menneskelige situasjoner som vi ikke kjenner godt nok til.

Vi lever i en tid hvor teknologi er i en rasende utvikling. Dette stiller oss overfor dilemmaer rundt bruk og det stiller krav til oss voksne om å følge med, og ikke melde oss ut på grunnlaget av at «det går så fort at det ikke er noe poeng i å prøve». Derfor kan det være hensiktsmessig å være nysgjerrig sammen med ungdommen sin for å bygge digital kunnskap.

– Mange føler nok på frustrasjon, og følelsen av at det er overveldende og mange tenker at det også er urettferdig. Hvorfor skal vi måtte stri med dette? Torgeir spør ut i salen. Uten å vente på svar sier han, som sant er, at det tilfeldigvis er fordi vi lever akkurat nå. Spredt humring høres i salen, vi vet han har rett.

Bilde fra forestillingen «iSak» Foto: Stephen Hutton

Tips til måter å lære mer om ny teknologi: 

• Spør ungdommen om å vise/lære deg. Eksempler på gode spørsmål kan man finne i dette spillet: Digital hverdag | Tenk  
• Undersøk ting sammen med ungdommen, bruk KI som samtalepartner til refleksjon – kanskje har ungdommen lært noen lure triks på skolen de kan lære deg? 
• Lek deg på denne siden med ulike KI-modeller laget for skolen, helst sammen med ungdommen. Her bestemmer dere hva slags praterobot dere vil snakke med og kan utfordre den: CC Tenkemotoren – Forside | CC Tenkemotoren  
• Les boken «Logg på!», den har et bredt spekter av kronikker fra mennesker med ulike kompetanse- og fagområder som gir mange spennende perspektiver. 

Når går KI fra å tilføre noe ekstra til å bli fordummende? 

KI står for kunstig intelligens. Det er en generativ språkmodell som gjør at du kan «samtale» med den. At den er generativ betyr at den baserer svarene den gir deg på informasjon den får fra deg og et definert område (for eksempel godkjente sider for skolen eller hele internett). Chatgpt, Copilote, Gemini, Llama, DeepSeek er eksempel på slike KI-modeller.  

Lizelle Lam-Haugland er lærer i blant annet engelsk, samfunnsfag og KRLE på Kjøsterud ungdomsskole. En av de største utfordringene Lizelle ser blant elevene, er at flere bruker KI som en søkemotor og tror at svarene de får stemmer, uten å bruke kritisk tenkning.  

– Vi lærer dem hvordan man kan bruke KI på en god måte, men opplever også til tider at det blir brukt som en enkel løsning. Når oppgaven er å «reflekter over…», ser jeg at elevene skriver oppgaven rett inn i Skolebot. Jeg må da understreke at det er eleven som skal reflektere, ikke Skolebot. Det synes jeg kanskje er det mest utfordrende, at vi velger litt kjappe løsninger.   

Selv om KI har «intelligent» i navnet sitt, må man ikke la seg villede til å tro at den er intelligent – for ja, mye den sier er riktig, men den kan også finne på svar for å gi si det den tror du vil høre. I alle fall når den henter informasjonen sin fra hele internett, helt ufiltrert. Man kan «prompte» den ved å gi den informasjonen den skal bruke i samtalen med deg. I fjor hadde Lizelle en elev som tok opptak av timene, og lastet opp innholdet i et KI-verktøy for å øve til eksamen: 

– Hun fikk masse flash cards og lagret kunnskap som hun kunne dele med de andre elevene, og da hun kom til muntlig eksamen var hun kjempeforberedt. Hun har jo da brukt helt andre KI-modeller som da spiller henne god, i stedet for å bare bruke den som søkemotor. 

Fordeler og smarte triks når man bruker generative språkmodeller som samtalepartner i oppgaveløsing:  

• KI som pedagog: Gi verktøyet beskjed om hva formålet er, slik at den vet hvilken «rolle» den skal ha. For eksempel om du skal lære et nytt språk, «brekke ned» en vanskelig oppgave eller bruke den til å strukturere en oppgave du skal skrive.  
• KI som motivator: Den kan gi selvtillit ved å gi ros og motivasjon i svarene du gir. Som språklærer kan den for eksempel rose deg for grammatikken du får til og veilede deg der du feiler slik at du kan øve deg på å føre en samtale.  
• KI som studiepartner: Man kan be KI-modellen om å lage «flash-cards» med utgangspunkt i for eksempel opptak av skoletimer (med godkjennelse fra lærer) eller skolebøker for å bli forberedt til prøver og eksamen.  

Ulemper med å bruke generative språkmodeller i skolearbeid:

• KI som gjør oppgaven for deg: For å sitere kronikken til en elevs refleksjoner fra boken Logg på!: «En elev som bruker KI til å skrive oppgaven for seg er som en maratonløper som tar bussen. Resultatet blir bedre, men det blir kunstig – og det blir som regel oppdaget». (s.89) 

Bilde fra forestillingen «iSak» Foto: Stephen Hutton

Hva skjer når teknologien går utover de mellommenneskelige møtene? 

I «iSak» diskuteres møtet mellom et menneske i en sårbar situasjon og en sykepleier som er robot. Vi er i en fremtidig verden der effektivisering og perfeksjonering av blant annet omsorgsyrker er satt til roboter, og vi stilles da overfor det etiske spørsmålet om pleien blir bedre når man samtidig fjerner den menneskelige kontakten? I USA har de allerede gjort forsøk med dette. Der snakker soldater med roboten Ellie for å bearbeide PTSD (posttraumatisk stresslidelse), noe flere opplever som enklere enn å snakke med en psykolog av kjøtt og blod.

Det er også flere som bruker KI-språkmodeller som samtalepartner eller til å få råd og innspill til samtaler i datingapper.

På Kjøsterud ungdomsskole får lærerne dette skoleåret kursing i hvordan man kan lære bort å bruke KI til elevene, for å styrke digital kompetanse og for å se mulighetsrommet. Jeg var så heldig å få være flue på veggen til et av kursene deres. En av oppgavene lærerne fikk var å bruke KI til å forstå en oppgave.  

Elev skriver ned oppgaven til Skolebot og ber den hjelpe hen med å forstå oppgaven og å stille spørsmål. Skolebot spør hvilket trinn eleven går på. Elev svarer. Skolebot spør hva elev kan fra før av. Elev svarer. Uavhengig av hva svaret er, enten om det er mye eller ingenting, vil Skolebot rose svaret og følge opp med et nytt spørsmål. Skolebot blir som en pedagog i samtale med eleven. Den oppmuntrer, stiller reflekterende spørsmål, legger seg på et nivå eleven forstår og «ser» elevens behov.  

Bilde fra forestillingen «iSak» Foto: Stephen Hutton

Gir KI en bedre pedagogisk oppfølging enn hva læreren gjør? Jeg spurte Lizelle:

– Ja og nei. Nei fordi jeg er et menneske, og som det blir sagt i forestillingen [iSak]: Du trenger noen til å se deg. Grunnen til at personen [en karakter i forestillingen] ringer 192 ganger til «helpdesk» er fordi de vil snakke med et menneske. 90% av jobben min er å se elever, møte dem, håndhilse på dem, gi en klem hvis det trengs. Det kan ikke KI gjøre. Som også [iSak] påpeker. Men KI kan frigjøre tid, sånn at jeg får tid til å gjøre de medmenneskelige tingene. Slik at de elevene som trenger mer utfordring kan utfordres, og de som trenger å forstå kan jobbe med begrepsforståelse. Hadde for eksempel jeg hatt KI da jeg gikk på skolen hadde jeg kanskje skjønt mer matte enn jeg gjorde. Sånn sett mener jeg KI kan være et godt pedagogisk verktøy, selv om det ikke kan erstatte læreryrket i alt det jobben min går ut på. 

Vi må ikke bli så effektive i alt at vi glemmer å leve, reflektere og resonere. Samtidig kan KI som hjelpemiddel frigjøre tid og energi til andre oppgaver.  

Takk til panelet for en spennende samtale om ungdommers digitale hverdag, og til foresatte for gode spørsmål og spennende refleksjon rundt tematikken og forestillingen. Vi ønsker dere lykke til med samtalen med ungdommene deres! 

Ordbok

«KI» og «generativ KI»: KI kan utføre spesifikke oppgaver ved å følge forhåndsbestemte regler eller algoritmer. Generativ KI bruker dataen den mates med av den som bruker den, i tillegg til å hente informasjon fra internett for å i gi svar som imiterer en reell samtalepartner.

Skolebot: En generativt KI-språkmodell tilrettelagt for lærere og elever i grunnskolen.  

Å prompte: Å skrive inn en ledetekst eller setning som brukes i en interaksjon for å initiere en samtale eller be om et svar fra chatbot. Det kan være et spørsmål, en påstand eller en beskrivelse. F.eks.: «Forklar meg forskjellen på A og B, du må ikke lyve og avslutt med et spørsmål» eller «Finn 5 feil i teksten jeg limer inn, du må ikke finne opp og still meg spørsmål»

Flash cards: Puggekort/spørrekort

Brageteatret er regionteater for Buskerud, og ansvarlig for scenekunsttilbudet i DKS Buskerud. Det betyr at alle grunnskolebarn som bor her har opplevd Brageteatrets forestillinger i skoletiden!