Trygge voksne i en urolig verden – temakvelden oppsummert
Hvordan kan vi voksne være en trygg havn for barna, midt i alt som skjer i verden rundt oss?
Av Emilie Marie Løddesøl, formidler ved Brageteatret, Publisert 08.05.2026
Forestillingsfoto: Ørjan Aslaksen
Vi befinner oss i en urolig verden, en ‘verdensorden for rovdyr’ i følge Amnesty. Og med sosiale medier og globalisering får barna verden stadig nærmere. Da blir det ekstra viktig for de voksne rundt å skape et trygt rom. I april inviterte Brageteatret foresatte i Ringerike til temakveld.
Panelsamtalen ble introdusert av teatersjef Nora Evensen (t.v.). I panelet var lærer Ellen Langvandsbråten (oppe t.v.), skuespillerne Mariell Sørensen, Georg Vada og Amanda Kamara, kommunepsykolog i Ringerike Liv Helene Riis (i midten). Samtalen ble ledet av Emilie Marie Løddesøl. Foto: Brageteatret
Temakvelden startet med å se «Haiens år» og fortsatte med en panelsamtale, med spørsmål og refleksjon fra salen. Denne artikkelen tar utgangspunkt i kommunepsykolog Liv Helene Riis sitt innlegg om å være en trygg voksen. Siste avsnitt forteller om temaene man finner i forestillingen og prosessen bak, i tillegg til en samtalestarter.
Barn trenger ikke at voksne er eksperter
Når verden virker utrygg, må vi være rolige. Det er lov til å ha egne reaksjoner, men vi skal også klare å møte barnas reaksjoner og spørsmål.
«Barn trenger ikke en perfekt voksen, de trenger en trygg en» – Liv Helene Riis
Barna merker uroen vår. Måten vi møter verdens hendelser på setter ofte sterkere preg på barna enn hendelsen i seg selv. Derfor bør vi voksne ha et avklart forhold til hva vi skal snakke om og hvordan, for å ha en ro vi kan ‘låne bort’. Det er ikke sånn at vi skal skjule at ting er vanskelige. Oppgaven er å vise at det går an å stå i det.
Noen foreldre synes det er vanskelig eller ubehagelig å snakke om ting de ikke vet nok om, er usikre på, eller har sterke følelser rundt. Det er ikke sånn at voksne må være eksperter på alt, tvert i mot er det sunt for barna å lære at vi voksne ikke er orakler. Kjøp deg tid med setningen: «Godt spørsmål, det vet jeg faktisk ikke svaret på. Kanskje jeg kan finne ut av det så kan vi snakke mer om det?»
Barn får med seg mer enn vi tror. De snapper opp fragmenter fra sosiale medier, samtaler mellom voksne, overskrifter på tv eller i avisen. Det de ikke forstår, fyller de ut på egenhånd, ofte med det som er mest skremmende. Derfor er en av de viktigste oppgavene vi har, å hjelpe dem med å sortere og forstå det de allerede har fått med seg – uten å ilegge dem vår frykt. Vi ønsker å få tak i barnets virkelighetsoppfatning. Da kan vi også korrigere eventuelle misforståelser.
Tre spørsmål å starte med om et vanskelig tema:
- Hva har du hørt om dette før?
- Hva tenker du om det selv?
- Hva gjør deg mest urolig? / Hva er mest skremmende?
Tren algoritmen – den vil holde på oppmerksomheten din
Tenker du over hva du får opp i sosiale medier og hvordan det preger deg?
Det er jo ikke sånn at vi alltid har kontroll på hva vi ser på nettet. I tillegg må vi navigere i det som er ekte eller laget av kunstig intelligens.
Tre enkle spørsmål for voksne og barn når man bygger kritisk tenkning:
- Hvem laget dette?
- Hva prøver de å få meg til få føle?
- Hvordan vet jeg at dette er sant?
Mange barn kan oppleve det som en lettelse å få kunnskap om hvordan man endrer/trener algoritmen. Internett viser deg mer av det du stopper opp på, enten om det var meningen eller tilfeldig. Så om du ser en skummel video, viser enheten din deg ti nye. Det betyr ikke at verden blir farligere, men at appen prøver å holde på oppmerksomheten din.
«Når barn spør om skumle ting, så ønsker de gjerne trygghet mer enn fakta.» – Liv Helene Riis
Tre nøkkelprinsipp når barn stiller spørsmål om skumle ting:
- Vær ærlig – i riktig dosering: Gi enkle, sanne svar uten detaljer som skaper mer frykt. Eksempel: «Det skjer ting i verden som er alvorlige, ja. Men her hvor vi bor er det trygt, og hver eneste dag er det voksne som jobber med å holde oss trygge.»
- Sett ting i perspektiv: Barn trenger hjelp til få forstå risiko. Nyheter viser det mest dramatiske, ikke det mest sannsynlige. Vi må ta et steg tilbake og huske på at det vi ser mest av ikke alltid er hele sannheten.
- Normaliser følelsene: Noen ganger kan barnet føle at de er alene om en følelse eller reaksjon rundt en hendelse. Når du anerkjenner følelsen er du med på å normalisere. Det trenger barna. Eksempel: «Det er vanlig å bli redd av sånne nyheter. Mange voksne blir også det. Vi kan snakke om det så mye du vil.»
Ikke ha de store samtalene på sengekanten
Barn trenger ikke full tilgang til verdens ulykker for å bli ‘forberedt på livet’. Vær selektiv på barnets vegne. Utvikling og trygghet styrkes når voksne tar kontroll på informasjonsstrømmen.
Nettvett er også et foreldreansvar. Vær nysgjerrig med barnet og snakk med barnet om det de ser og hører.
Det er viktigere å vise at man er tilgjengelig ved å skape rom for gode samtaler, enn å hele tiden si det riktige. For eksempel i bilen, rundt et felles måltid eller på tur. Kroppsspråket vårt sier mer enn munnen. Hvis du spør barnet om noe i en bisetning, når kroppen din er på vei ut døren eller du på annen måte signaliserer at du ikke egentlig er tilgjengelig, så lukker du samtalen før den har startet.
Innfør en fast rutine med ‘innsjekkstid’. Et tips hvis man har et barn som tenker mye eller ofte er urolig, er å sette av tid i god tid før leggetid for å snakke om dagen og hva barnet tenker på. På den måten er man med på å forebygge tanker som virker forstyrrende på søvnen. Et barn blir mer sårbart når det ikke får nok søvn.
Vi kan ikke kontrollere verdens uro, men vi kan gi barna opplevelsen av at de ikke står alene i den. Det mest kraftfulle, er det du gjør i hverdagen. Trygghet bygges ikke når katastrofen først har skjedd, men i alt det daglige. Faste, kjente og forutsigbare rutiner, humor, familietid og medbestemmelse er alle faktorer som skaper trygge rammer. Trygghet er summen av ting vi gjør igjen og igjen.
A-B-C-D-modellen
Noen ganger er det godt med en huskeregel. Alle tips og triks i denne artikkelen kan derfor sammenfattes i denne A-B-C-D-modellen:
A – anerkjenn følelsen
«Jeg skjønner at dette gjør deg urolig»
B – be om mer
«Hva er det som gjorde deg mest redd?»
C – co-reguler (‘samreguler’)
Gå en tur, sett deg ned med barnet, pust rolig sammen. Når du er rolig er du med på å roe barnet. Barn låner vårt nervesystem.
D – Del trygghetsskapende informasjon
En kort, rolig forklaring som gir oversikt – uten å være for detaljert.
Når barnet ditt har sett «Haiens år»
Tematikken i «Haiens år» strekker seg fra ondskapen som bor i oss mennesker og valgene vi tar for å være gode medmennesker, til skeiv kjærlighet, utenforskap og omsorgssvikt.
Når Brageteatret lager teater for en målgruppe gjøres det alltid flere prøveforestillinger med aldersgruppen den er laget for. Da inviteres skoleklasser til å se en gjennomgang av forestillingen på ulike stadier i prøveperioden. Etter visning stiller vi elevene spørsmål både i rommet og i en spørreundersøkelse som anonymiserer svarene i henhold til regler for personvern. I tillegg ber vi lærerne snakke med elevene når de er tilbake i klasserommet.
Brageteatrets forestillinger er målgruppetilpasset.
La barnet ditt fortelle om forestillingen. Vis at du er tilgjengelig og spør hva de tenker på rundt de temaene som har festet seg hos dem. Kanskje kan samtalen skape refleksjonsrom rundt flere vanskelige temaer på en trygg måte.
Brageteatret er regionteater for Buskerud, og ansvarlig for scenekunsttilbudet i DKS Buskerud. I forbindelse med utvalgte forestillinger arrangeres temakvelder for foresatte. Ikke fordi forestillingene trenger en temakveld for å kunne spilles for elever, men fordi det finnes et stort potensiale i å bruke kunsten som felles referanse inn mot for eksempel vanskelige samtaler.
Målet med å arrangere temakvelder er å vise foresatte hva barna deres opplever av kunst i skoletiden, å skape engasjement rundt tematikk som finnes i forestillingene, og gi foresatte et felles referansepunkt med barna sine.
Denne temakvelden tok utgangspunkt i forestillingen «Haiens år» som 5.-7. trinn ser i skoletiden.
Temaet for kvelden er trygge voksne i en urolig verden.