Tankekjør og vennskap – temakvelden oppsummert

Hva kan du gjøre når barnet ikke vil snakke med deg om tanker og følelser? Hva gjør deg til en trygg voksen? Hvordan kan man hjelpe barn som overtenker?

Dette er noen av spørsmålene som ble diskutert da Brageteatret og Den Kulturelle Skolesekken (DKS) i Hallingdal-kommunene inviterte foresatte på 5.-7. trinn til temakveld på Ål kulturhus.  

Målet med temakvelden var å gi foresatte et felles referansepunkt med barna sine, ved å vise dem «Tankekjør» som barna ser i skoletiden, samt å løfte forestillingens tematikk gjennom en panelsamtale.  

I panelet satt helsesykepleier Anikken Jensen Teigen, miljøterapeut i Psykisk helse barn og unge Line-Marie Frantzen, lærer Kari Tovsrud, regissør og teatersjef Nora Evensen, og skuespillerne Anette Løbach, Henrik Spantel Valdermo og Bjørg Sofie Eline G. Sætre. Samtalen ble ledet av Brageteatrets formidler Emilie Marie Løddesøl. 

I panelet: f.v. Anikken Jensen Teigen, Line-Marie Frantzen, Kari Tovsrud, Nora Evensen, Emilie Marie Løddesøl, Bjørg Sofie Eline G. Sætre, Henrik Spantel Valdermo og Anette Løbach

Brageteatret er regionteater for Buskerud, og ansvarlig for scenekunsttilbudet i DKS Buskerud. Det betyr at alle grunnskolebarn som bor her har opplevd Brageteatrets forestillinger i skoletiden!

Et utvalg av innspillene fra panelet ønsker vi å dele med flere:  

Vær en trygg voksen!

– Foreldre er ofte opptatt av hvordan sine barn har det, men det er også viktig å huske barna i klassen, for barna er jo en del av et større fellesskap, starter helsesykepleier Anikken. I 5.-7. trinn går barna inn i det som omtales som pre-puberteten. De har behov for å markere seg, for å bli sint, ha følelsesutbrudd. De vil finne ut hvem de er, og hvem de er sammen med andre. Det finnes grader av følelser og alle følelsene er like viktig.  

– Det er en misforstått oppfatning at barn og unge aldri skal få føle på vonde følelser av å være sint og lei seg, det er viktig at vi voksne heller støtter barna i de vonde følelsene enn å skjerme dem, mener lærer Kari. Det er viktig at foreldre anerkjenner følelsene uten at man nødvendigvis går på kompromiss med grensene som er satt. F.eks. «Jeg skjønner at du ble lei deg nå, men sånn blir det ikke i dag».  

– Barn er i sosial utvikling, i ulike faser, noe som gjør at de har ulike behov, sier miljøterapeut Line-Marie. Mange barn sliter kanskje med å forklare hvordan de har det inni seg. Når de kjenner at noe ikke er bra, så kan det komme til uttrykk gjennom sinne og redsel. 

Språket er i kontinuerlig utvikling. Noen ganger kan voksne ha for høye forventninger til at barna skal fortelle hvordan de har det. Line-Marie erfarer at det noen ganger kan være lurt å finne en «ny» samtalearena. For eksempel en biltur eller en felles aktivitet. Når man er sammen, kan man komme inn på samtaler man egentlig ikke hadde tenkt å si noe om. Det er derfor viktig at voksne er gode på å finne ungdommens arena, og ikke forvente at de skal komme til den voksne på egen hånd. 

Undersøkelsen Ungdata 2025 Buskerud viser at mange barn har det fint på skolen, men at noen opplever mobbing. Dette kan følge en gjennom hele livet, også i voksen alder. 87% opplever å ha en god venn, som vil si at 13% ikke opplever å ha det, de trenger vi å hjelpe. 22% opplever å være ensom.

– Etter hvert som ungene blir eldre og skal finne ut av seg selv, er det ikke alltid våre tidspunkter passer med deres. Da er det enkelt å tenke at barna har blitt så store at de ikke lenger har tid til oss, men det har de, betrygger Line-Marie. Barna trenger at den voksne møter dem på en annen måte for å vise at vi bryr oss. Voksne er viktige både på mellomtrinnet og ungdomsskolen. 

Alt handler om å være en trygg voksen. En som tør å være der når barna våre, eller noen vi kjenner, har det vanskelig. Tørre å høre på det de sier og tåle det sammen med dem. Det gir en trygghet for barna som de kan ta med videre, og bruke når de er sammen med sine venner. 

Barn velger ikke å være vanskelig, men de har det vanskelig

I Tankekjør møter vi Selma, som nettopp har flyttet til en ny by med faren sin. Hun gruer seg til å være «hun nye». Hun tenker mye på hvordan hun kan få venner denne gangen. I det hun møter Maiken og Olve for første gang, tøffer hun seg og blir utfordret i en lek. Selmas tankekjør eskalerer helt til hun krasjer – og plutselig kan hun høre hva alle rundt henne tenker.  

Når Brageteatret lager forestillinger, inviteres målgruppen til å se underveis i prosessen. Etter visning snakker vi med elevene, først i salen, deretter ber vi dem svare på en digital Lytter-undersøkelse når de er tilbake i klasserommet. Denne undersøkelsen er anonym og spesielt utviklet for å kunne stille spørsmål til barn og unge med hensyn til regler for personvern.  

– Et av spørsmålene var «hvilken karakter liker du best» og hvorfor. Og da var svarprosenten nesten tredelt, forteller regissør og teatersjef Nora Evensen. Fra å tenke at forestillingen har en hovedkarakter ble det klart at alle karakterene i denne forestillingen er like viktige. Fra svarene i Lytter lærte Brageteatret at flere kjente seg igjen i Maiken, noe som var overraskende da dette fremstår som en litt «slem» karakter. Elevene forsto at man noen ganger kan oppføre seg dårlig, uten at man egentlig mener det – det ligger ofte mer bak.  

Elever kan kjenne seg igjen i karakterene. Enten det er Maiken som vil bestemme over vennen sin og er redd for å miste ham, Selma som ikke har venner og er ny, eller Olve som vil gjøre alle til lags og kanskje er redd for å såre noen. Anikken sammenlikner følelser og tanker som bygger seg opp i hodet med det å blåse opp en ballong. Når det blir mer luft i ballongen, så vokser den. Derfor er det fint å øve seg på å si det man tenker. For på samme måte som at ballongen blir mindre når luften får slippe ut, så roer tankestrømmene seg når man kan snakke om det man føler inni seg.

Øv på indre dialog

– Det er viktig å snakke om det indre tankekjøret. Hvordan man snakker om seg selv og til seg selv oppi hodet sitt. Og det er viktig å starte tidlig, sier Anikken. Noen barn forteller seg selv at de er dumme, tjukke, teite, rare, o.l. Derfor er det viktig å jobbe med barn og unges indre dialog fra et tidlig stadium. Før det setter seg fast, og før de begynner å bekrefte det med det de ser og leser på sosiale medier.  

I «Tankekjør» er scenografien bygget opp av en rekke bokser med ulikt innhold. Når Selma stikker hånden ned i en boks kan hun høre de andres tanker. Å bruke boksen som en metafor for å høre hvordan barnet har det inni seg kan også være en god inngang til en samtale om følelser. «Hva slags farger har tankene dine i dag?», «hvordan ser innsiden av boksen din ut når du har det sånn som nå?» osv.  

Voksne gjør også feil

I forestillingen er det en scene der Selma skal hilse på Maiken og Olve som leker med noen klosser. I stedet for å si hei dytter Selma ned klossen Maiken balanserer på hånden, selv om hun godt vet at det ikke er en bra måte å få seg venner på. Selma er utrygg i situasjonen og gjør noe dumt. Her er det mye god lærdom.  

– Vi voksne må tørre å vise at vi også gjør feil. Vi må vise at vi tør å si unnskyld når vi gjør noe galt. Det lærer barna mye av, forteller Line-Marie. Trygge voksne viser at det er rom for å gjøre feil. De trenger ikke alltid fortelle barnet hva som er galt, for mange vet det nok allerede. Den voksne bør fungere som tolk ved å hjelpe barna med å sette ord på følelser og opplevelser de har, og å hjelpe dem med å se hva som skjer i relasjonen mellom dem de er sammen med. 

Jo eldre barna blir, jo viktigere blir det at barna lærer å ordne opp. Voksne må ikke gå inn og rydde opp på vegne av barnet, men heller fungere som en sparringspartner – en som gir råd og lytter. 

– Trikset er å ikke spørre, men å fortelle selv. I stedet for en samtale som går: «hvordan har du hatt det på skolen i dag?», «bra», så kan du starte med «vet du hva jeg har opplevd i dag …» og begynne å fortelle, da vil det bli enklere for barnet å kaste seg på, deler Kari. Det kan også hjelpe barnet å forstå at det ikke alltid er så stor forskjell på hvordan barn føler det og hvordan voksne har det.  

På et punkt i forestillingen sier Selma at det eneste hun lurer på, og folk lurer på, er «liker noen meg?» Det er viktig å få barna til å skjønne at det også er noe voksne og til og med gamle mennesker lurer på noen ganger. Å fortelle at det å være usikker ikke bare er noe som skjer med barn.  

Elevenes respons

Alle elever reagerer på sin måte, samtidig er det noen fellestrekk. Kari så «Tankekjør» med sin klasse, som raskt plukket opp viktigheten av å våge å si det man tenker og ikke bare følge strømmen. Hun tenker at flere av situasjonene i forestillingen kan brukes som konkrete eksempler i samtaler for å kunne se ulike situasjoner fra utsiden. Felles opplevelser og referanser er gode innganger til viktige samtaler mellom barn og voksne. 

Skuespillerne i «Tankekjør» opplever ofte et konsentrert publikum. Henrik forteller at det noen ganger blir uro og kommentarer underveis, men at det da ofte er en respons på noe som skjer i forestillingen. Det er «riktig» type bråk. Anette, som spiller Selma, forteller at hun ofte opplever å få klemmer på slutten av forestillingen. Hun har også opplevd å bli trøstet av et barn som forteller at h*n også har opplevd å ikke ha venner, men at det blir bedre. 

Et spørsmål som ofte stilles er «var det ekte?». Da forstår skuespillerne at elevene har levd seg inn i handlingen og kjenner seg igjen i tankekjøret som oppstår i møtet med et blikk eller en setning som sies på en måte. Elevene skjønner at det kan være nyttig å snakke om det! 

– Det handler om å alminneliggjøre ting, sier Line-Marie. I klasser skal ting være hemmelig når man går til helsesykepleier. Et hjertesukk da, er at hvis én elev hadde turt å dele hvordan h*n har det ville flere fulgt etter – for mange står ofte i det samme.