Dette inspirerer dem

Intervju med Arne Moslåtten fra Hellbillies og dramatiker Toril Solvang-Kayiambakis som har laget forestillingen «Den finast’ e veit».

Av Nora Evensen, bearb. Emilie Løddesøl, Brageteatret, publisert 13.10.2025

---

Arne Moslåtten har skrevet godt over hundre låter for Hellbillies. Og fra et utvalg av disse har Toril Solvang-Kayiambakis laget teater, både som manusforfatter og regissør. 

Er du først og fremst musiker eller forfatter, Arne? 

– Jeg er musiker. Eller kanskje jeg skal si kryssordløser, svarer Arne lurt, og forteller om prosessen når han skriver låter for Hellbillies. Ofte starter det med en melodi. Så finner han en linje i sangen. Fra den skrives det oppover og nedover, akkurat som kryssordløsing! 

Hva finner du når du går inn i Hellbillies’ tekster, Toril? 

– Det er noen karakterer født ut av låtene. Jeg har marinert meg i musikken. Latt det synke inn i sjela og i hjertet, forteller Toril. Hun har funnet mennesker som er knyttet til naturen, fulle av håp, svik. Det er livsnært og mye humor.  Hun er avhengig av poesien som ligger i musikken, tekstene og melodien for at karakterene skal få vist hvem de er og finne deres sjel.  

Musikkens karakterer

Hvem møter vi i forestillingen? 

– Vi møter en familie. En far, en mor og et barn. Et barn som er en ungdom, som skal konfirmeres, men som ikke vil konfirmeres. Og som ikke vil ha på bunad, forteller Toril med trykk på ikke. I tillegg til de tre, er det også en voksen bror som kommer tilbake og «krasjer» konfirmasjonen på samfunnshuset og en farmor i periferien.  Toril er opptatt av at stykket skal være gjenkjennelig for folk – og da er en konfirmasjon en situasjon mange skal igjennom og som bærer med seg mye forventing. 

Blir du nervøs Arne, av at noen skal forsyne seg av ditt tekstunivers og lage teater?  

– Nei, på ingen måte nervøs, nei! Jeg synes det er veldig spennende. Det startet med at jeg fikk en henvendelse fra Brageteatret om å samarbeide om å lage en teaterforestilling som baserte seg på tekstene våre. Da sendte jeg av gårde teksten til 30-40 låter, forteller Arne. Det ble opp til Toril å finne den røde tråden og den historien som talte til henne. Forestillingen blir med andre ord et helt eget produkt, fristilt fra det Arne tenkte da han skrev låt-tekstene, som for øvrig er skrevet enkeltvis, uten øye for at det en dag skulle bli en teaterforestilling.   

Det er ofte en jeg-person i tekstene. Ser du for deg den som snakker?  

Arne smiler lurt og forteller at dette er et spørsmål Hellbillies ofte får når de spiller konsert. Dessverre må han skuffe, det er ingen bestemt person. Samtidig kan han røpe at det er klart man legger merke til folk man møter på sin vei. Og noen ganger kan det skape noen generaliseringer som igjen blir til en person i en sang, uten at den personen er én spesifikk.  

Låter som betyr noe

Det er viktig for Arne at folk kjenner seg igjen i Hellbillies’ sanger. Han husker fortsatt sjokket første gang han skjønte at folk på konsertene deres hadde lært seg teksten og sang med.  

– Kanskje handler det om en blanding av tekst det er enkelt å synge med på, og at tematikken i sangen er gjenkjennbar, reflekterer han. Det handler også om å velge riktige ord.  

Hellbillies’ låter dukker gjerne opp ved de store anledningene. For eksempel er «Den finaste eg veit» ofte brukt i bryllup, men også i begravelser. Det gjør Arne rørt å vite at folk opplever at sangene han har skrevet betyr noe ekstra for dem.  

– Det er artig at tekstene har blitt brukt i sammenhenger som jeg egentlig ikke hadde for øynene da jeg skrev dem, forteller Arne. For eksempel ble «Krasafaren steinbu» brukt i konfirmasjon av en prest i Molde. Når folk forteller at de bruker sangene ved spesielle anledninger forstår han at det kanskje er mer alvor i tekstene enn det han i utgangspunktet hadde tenkt, noe som er veldig stort å være med på. 

Spoiler allert, dramatikk og krasafarne hjerter

Ordet krasafaren brukes som undertittel i forestillingen: «En hyllest til krasafarne hjerter». For Toril handler det krasafarne om mennesker som har vært utsatt for livets påkjenninger, men som fortsatt står støtt for seg selv og for andre – som steinbua i sangen.

– Du vet det kanskje ikke selv, men jeg blir veldig berørt av tekstene dine, Arne. Du sier du løser kryssord, men det er også veldig sjelelig arbeid du driver med, reflekterer Toril når hun blir spurt om det finnes en rød tråd i Hellbillies’ låtuniverset. I låtene finnes kjærlighetshistorier og natur, men det er også dramatikk. Uten å avsløre for mye av handlingen forteller hun at to av karakterene, som en gang var den fineste hverandre visste, begynner å kjenne på andre følelser. Det kan jo skje at man blir lei, eller vil prøve seg på en annen, men det kan også skje at man får øyene opp for hverandre og seg selv på en ny måte. 

Rytmens rolle i musikk og teater

Både Arne og Toril peker på tekstens rytme som avgjørende – i både musikk og teater. Arne er opptatt av at ordene skal ligge godt i munnen, mens Toril bruker rytmen dramaturgisk for å påvirke publikum.  

– Hvor er det pauser og hvor skal man sette inn støtet. Å lage teater er jo som å skrive en slags komposisjon. Jeg jobber med pauser og toppunkt, og dramaturgisk hvor det beste punktet for en hendelse er, forteller Toril. Dette stykket er skrevet med en klassisk dramaturgi, det vil si at det er spenningskurve og et (eller flere) vendepunkt. Det viktigste er at folk føler ting i kroppen sin, som når de hører på musikk. Man skal først og fremst føle noe. Man skal gå ut i livet sitt og fått sjelelig næring eller se hverandre på nye måter. Og der er rytmen en viktig spillebrikke.  

Man kan si det er et teknisk arbeid. Av kryssordløsing kommer poesi og livsvisdom? 

– Det er noe med det dere spurte om i stad. Hvorfor folk har lært seg tekstene og blir med å synge, grubler Arne. Han mener det handler om trykket i sangene som gjør dem enklere å oppfatte og lære seg. Fordi ordene i sangene synges slik ordet sies når man snakker. I tillegg til å oppleves gjenkjennelig for folk.  

Inspirasjon og teater nær folks hjerter

På spørsmål om hva som inspirerer, er både Toril og Arne enige om at inspirasjon først og fremst oppstår når man setter seg ned og jobber. Man kan ikke bare vente på at noe skal komme. 

– Det er en slags kreativ prosess. Du vet ikke på forhånd hva du har bruk for, men plutselig dukker det opp et eller annet, sier Arne. Han kan skrive både morgen, dag og kveld, helst til han har et ferdig resultat. Dagen etter kan han kaste teksten.  

– Det er stor forskjell på hvor lang tid det tar å skrive en tekst, noen blir skrevet i løpet av noen timer, andre tar det mange dager og uker å få til, forklarer Arne. Han utdyper den kreative prosessen med å fortelle om hvordan låtene er basert på opplevde hendelser.  

– Enten det er en person du har møtt, et radioprogram du har hørt, eller en film du har sett. Alt du møter i livet, det kan du liksom kaste opp i luften og riste litt, og da kommer det ut som et eller annet som blir noe.  

– Ja det likner på det du sier, skyter Toril inn. For henne er musikk, naturen og tekster fra andre forfattere en viktig inspirasjonskilde. 

– Det er en ære å få jobbe med Hellbillies’ låter, avslutter Toril.  

Arne gleder seg til å se resultatet. Teater Ibsen og Brageteatret lover en forestilling som både hyller og utfordrer bandets musikalske arv.

9. oktober 2025 hadde Brageteatret i samarbeid med Teater Ibsen urpremiere på «Den finast’ e veit», en forestilling basert på Hellbillies’ låtunivers. Forestillingen spilles på turné til Buskerud, Oslo, Vestfold og Telemark. I anledning lanseringen inviterte Brageteatret til en samtale med tittelen: «Hellbillies: fra tekstunivers til teaterscenen».