Johannes Svendsen – en ekte drammenser

Ryktet sier at to filmselskaper prøvde å dramatisere boka «Svendsens Catering» uten hell. Hvordan lage en forestilling av noe som stort sett foregår inne i hodet til hovedpersonen?

Av Emilie Marie Løddesøl, formidler ved Brageteatret, Publisert 11.09.2026

29. mai var det Kulturnatt i Drammen. Brageteatret inviterte til samtale på Kulturhuset med Kyrre Andreassen, som har skrevet boken om Johannes Svendsen, og Marie Hafting som har dramatisert den.

Kyrre Andreassen fortalte at det var flere film- og serieskapere som tok kontakt for å filmatisere «Svendsens Catering» da boka kom ut i 2006, men prosjektene ble skrinlagt. De klarte ikke knekke koden. Hvordan har Marie Hafting klart å gjøre boka, som stort sett foregår inne i Johannes Svendsens hode, om til et manus for flere skuespillere?

Her kan du lese høydepunktene fra samtalen mellom Kyrre og Marie, eller lytt til hele samtalen som podkast her:

Faste fraser og halvkveda ordtak

Det hele begynte som en novelle i Dagbladet, forteller Kyrre. Idéen spant ut fra situasjonen der en fyr og kona ender på kinarestaurant i Oslo med den lokale kunstklubben i bygda. På denne tiden var Johannes politimann og hadde aldri tatt i en eneste kulegrill.

Restaurant-scenen er også i «Svendsens Catering», men Johannes er en annen. Kyrre ville finne ut hvem Johannes var. Han var fascinert over sinnet hans og relasjonen til kona, men skjønte at han ikke kunne være bygdas lennsmann og heller ikke bo på bygda.

Drammen ble stedet. Kyrre hadde nettopp flyttet til byen og ville bli bedre kjent med nærområdet. Han tok buss med ørepropper uten lyd for å tyvlytte til samtaler.

«I Drammen finnes det ikke noe midt imellom – det er enten tragisk eller så er det suvverent» – Kyrre Andreassen

På mange måter er Svendsen en sammensmelting av en klassisk norsk mann med meninger han tenker i et mørkt rom eller sier til familien, i boka buser han ut med dem, forteller Kyrre. Han legger også til hangen etter å bruke faste fraser og halvkveda ordtak. For eksempel å si «det var dråpen» eller «det fikk begeret» i stedet for å bruke det faktiske ordtaket. Disse språklige krumspringene og finurlighetene har vært med på å bygge drammenskarakteren. Samtidig, legger han til, er dette også universelle karaktertrekk.

Johannes Svendsen trengte også et nytt yrke. Kyrre forteller at: «Siden han har et hissig Donald Duck-temperamentet måtte han også ha et yrke som er sånn at hvis det går bra så får han skryt og hvis det går dårlig så får han kjeft.» Cateringkokk ble svaret.

«Den nye fyren hennes bar sønnen min på skuldrene» – Svendsens Catering

Det som gjorde at ‘alt’ løsnet, var da den første setningen i boken falt på plass. Med denne setningen fant Kyrre problemet og motivasjonen til hvorfor denne historien skal fortelles. Videre gikk det slag i slag.

Kyrre skriver seg gjennom scener og situasjoner med emosjonelt trøkk – noe som kan bære i flere sider. Karakterene utvikler seg gjennom situasjonene. Han legger til at «det eneste jeg kan gjøre er å gi hovedpersonen et rikt indre liv eller et rikt språk. Det er der jeg må jobbe siden jeg skriver om så trauste ting som samlivsbrudd».

Bartek Kaminski spiller rollen som Johannes Svendsen. Foto: Kevin Dahlman / Scream Media

Mat er en rød tråd

En roman kan ikke bare hvile på handling. Jeg er mer opptatt av hvorfor og hvordan det skjer, forteller Kyrre. Og da er det fint med røde tråder, og der er jo mat en av dem. Dette er noe Marie også har bitt seg merke til: Mat er Johannes’ kjærlighetspråk.

Johannes Svendsen er på sett og vis en matsnobb. Selv om han kan sette pris på en god grillpølse, så har han sine ‘hang ups’. For eksempel er det lite som slår kamskjell grillet på en Weber grill.

Mange har forsøkt å dramatisere romanen om Svendsen tidligere, uten å lykkes. For Marie ble Johannes’ forhold til mat selve nøkkelen.

I en roman kan man la en tanke lede den andre og plutselig ha vært igjennom fire stedet på under fem setninger. På et teater fungerer ikke de samme tankesprangene. Da skal situasjonene spille seg ut for et publikum som skal få mulighet til å leve seg inn, forteller Marie. Da hun skulle dramatisere boka leste hun den flere ganger. Hun noterte seg scener og de gode formuleringene for å ikke miste det litterære av synet.

Marie peker også på humoren i fortellingen. For eksempel den scenen der en høydramatisk situasjon utspiller seg når en nabo plutselig valser inn og spør om hverdagslige ting uten å lese situasjonen i rommet. I det han går ut igjen fortsetter konflikten.

Ikke ta det for god fisk

Da serieskapere skulle forsøke seg på filmatisering av boka var voice over et av forslagene. Kyrre er glad for at det ikke ble noe av. Samtidig legger både han og Marie vekt på at dette er Johannes fortelling. Leseren og publikum må inn i hodet hans.

Jeg tror at de som ikke liker boka er de som tar det Johannes sier for god fisk, de ser ikke at Johannes er en høyst upålitelig forteller – slik alle jeg-fortellere er, påpeker Kyrre.

Marie legger til at det er tankene og refleksjonene Johannes gjør seg som er morsomme i kontrast til det han sier. Han har en forestilling og tanke om hvordan verden er. «Det er ikke alltid vi får et samlivsbrudd fortalt fra en fyr som Johannes, så det må vi ta vare på».

En av anmeldelsene Svendsens Catering fikk, konkluderte med at boken hadde en happy ending. Der tar du grundig feil, humrer Kyrre. For ham vitner dette om at anmelderen har latt seg manipulere av Johannes.

Man blir jo tatt til gissel av Johannes, legger Marie til. Hun forteller at i arbeidet med dramatiseringen har hun og regissør Nora Evensen hatt mange diskusjoner rundt bokens innhold og om hvorvidt Johannes forteller sannheten. Og svaret får vi kanskje 22. oktober?

«Svendsens Catering» har premiere på Brageteatret i 22. oktober.

Forestillingen spilles i Drammen, Ål, Kongsberg, Ringerike, Modum, Asker og Oslo.

Les mer om forestillingen her