Kroppspress og trening – temakvelden oppsummert
Hva slags kropps- og treningspress står ungdommene overfor i dag? Har presset økt? Og hvordan snakker man om tematikken med ungdommene?
Av Emilie Marie Løddesøl, formidler ved Brageteatret. Publisert 29.10.2026
Onsdag 28. oktober samlet vi oss for temakveld om kroppspress og trening med «Maratonløperen» som bakteppe.
I panelet satt (f.v. oppe) Henrik Tidemann, Jone Sinnes Abrahamsen, Marie Moberg Wilhelmsen. (f.v. nede) Jack Waitz, Ingeborg Larsen og Emilie Marie Løddesøl. Foto: Brageteatret
Jack var Grete Waitz trener og ektemann. Han er fortsatt en aktiv trener, med engasjement for langdistanseløp og idrett for unge. Jack delte av sin kunnskap og erfaring gjennom mange år ‘i gamet’.
Sammen med resten av panelet og med innspill fra salen snakket vi om hvordan presset rundt trening og kropp kan oppleves høyt for mange, og hva vi som voksne kan gjøre for å lette på trykket.
Her er noe av det vi snakket om.
Kunnskap om kropp i utvikling
Ved å vite hva som skjer med kroppen i puberteten kan vi voksne bidra til normalisering.
Bildet er hentet fra Power Point presentasjonen til Norges Idrettsforbund om mensen i idretten. Se hele presentasjonen her.
Holdninger smitter
Hvordan snakker vi om kropp, prestasjon, utseende og trening hjemme? En ting er hva vi sier. Det andre er hva vi gjør. Hvor opptatt er vi selv av eget utseende? Hvorfor skal vi for eksempel forvente at barna eksponeres for ulike kropper med felles dusjing, når vi voksne ikke ønsker det selv?
Trening er bra, men hvem lytter vi til?
Det er ikke noe nytt at ungdom får fikse idéer om hvordan man kan optimalisere egne prestasjoner eller utseende. Forskjellen nå er hvor tidlig man eksponeres og i hvilken grad. Med sosiale medier, algoritmer, influensere og andre forbilder kan informasjonsstrømmen til tider bli overveldende. Som foresatt må man vite hva barna ser på, hva de møter i sosiale medier og hvem de ser opp til og tar rådene sine fra.
Teatersjef Nora Evensen introduserer panelet. Foto: Brageteatret
Når presset gjør at det ikke er gøy lenger
Hva gjør man når barnet opplever at prestasjonspresset blir for høyt? I barneidretten finnes det bestemmelser for barnas rettigheter frem til barnet er fylt 12 år, men hva skjer etter det? Barnet er prisgitt å ha en god trener og andre voksenpersoner rundt seg som ikke bare fokuserer på prestasjon og vinning, men også på treningsglede.
Les Bestemmelser om barneidrett her
Jack Waitz forteller at Grete flere ganger ønsket eller vurderte å legge opp. Når presset ble for stort var det vanskelig å finne tilbake til løpegleden. For å hjelpe henne valgte de derfor at hun skulle gjøre noe annet enn løping et år: Grete valgte å prøve håndball, og kom inn på et lag i 4. divisjon.
«Sesongen etter ble hennes beste.» – Jack Waitz
Når ungdommen din har sett «Maratonløperen»
Bilde fra «Maratonløperen». Foto: Sigurd Smemo
Tematikken i Maratonløperen handler om løping, utholdenhet, prestasjonspress og likestilling.
En fin inngang til en samtale med ungdommen kan være hva de husker best fra forestillingen. Var det for eksempel noen sekvenser i forestillingen de opplevde som ugreie? Eller diskriminerende overfor kvinner? Kunne det skjedd i dag? Hva med presset fra omverdenen, er det slik i dag?
Brageteatret er regionteater for Buskerud, og ansvarlig for scenekunsttilbudet i DKS Buskerud. I forbindelse med utvalgte forestillinger arrangeres temakvelder for foresatte. Ikke fordi forestillingene trenger en temakveld for å kunne spilles for elever, men fordi det finnes et stort potensiale i å bruke kunsten som felles referanse inn mot for eksempel vanskelige samtaler.
Målet med å arrangere temakvelder er å vise foresatte hva barna deres opplever av kunst i skoletiden, å skape engasjement rundt tematikk som finnes i forestillingene, og gi foresatte et felles referansepunkt med barna sine.
Denne temakvelden tok utgangspunkt i «Maratonløperen» som 8.-10. trinn ser i skoletiden.
Temaet for kvelden er kroppspress og trening.